Tangueros del Sur, Rosegården teaterhus, Teglverksveien 48 4632 Kristiansand
Konto:: 3000 30 96269/ SPING/ Vipps(Tango 29544)
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Må jeg hente frem piassavakosten?

14.01.17 skriver Kirsten Falch i Fædrelandsvennen i sin faste spalte der, denne gangen om Tango. Vell verd å lese - Takk Kirsten Falch - så håper vi du får med deg en mann, eller - tre, på kurset til helgen :)

Må jeg hente frem piassavakosten?Fjetret satt jeg i den mørke konsertsalen og så de to danserne - mannen i svart og kvinnen i rødt - gå med slepende skritt mot hverandre.Fra scenen hørtes smektende fioliner og et klagende bandoneon. I samme sekund var jeg solgt. Og jeg visste: Inn i denne verdenen må jeg! Med hele mitt hjerte.

Mandag 26. mars 2007. Tangooperaen «Maria de Buenos Aires» av Astor Piazzolla og Horacio Ferrer fremføres med Per Arne Glorvigen på bandoneon og librettisten Ferrer selv som resitatør, i hvit dress med rød rose på jakkeslaget. Jeg har aldri grått mer på en konsert! Det jeg så og hørte der ble fødselen for en årelang lengsel: Å finne et uttrykk for lidenskapen som bodde i meg: Tango!

Dagen etter kjøpte jeg røde sko.

De sto lenge i skapet, men av og til tok jeg dem frem og lovet dem: Dere skal bli skikkelig utslitt! Det skal ikke være filla igjen av dere når jeg har kommet dit jeg ønsker å være: Fri for skamfølelse i forhold til dans. Fri til å våge nærhet til et annet menneske igjen. Fri til å leve, elske og le.

En møysommelig prosess begynte. For frykt var det nok av, i bøtter og spann. Og min indre kritiker var den verste av dem alle til å fyre opp alt jeg var redd for: «Du kan vel ikke danse tango, du som spiller i kirka! Hva tror du folk vil si?»; «Er ikke det en veldig lidenskapelig dans? Tenk om noen begynner å tafse på deg?»; «Du er jo nyskilt! Drar du dit for å sjekke menn, eller?».

Jeg hadde ingen å danse med, og fant heller ingen mann i min omgangskrets som ville bli med meg på nybegynnerkurs. «Nei, jeg danser som en telefonstolpe.»; «Jeg er stiv som en stokk»; «Tango! Er ikke det fryktelig vanskelig, da? Spesielt for mannen?». Én for en rygget mannfolkene bakover i skrekk, som om jeg hadde bedt dem om å bekjempe en brølende tiger. Dermed dro jeg alene. Ikledd ny, rød kjole og mine røde sko. For nå skulle jeg ut av skammen! Og det kunne jeg vel så gjerne klare alene. Jeg trengte ingen krykker for å ta sats og hoppe ut i mitt eget liv.

Det har blitt en livsreise jeg hadde unt flere å oppleve. Spesielt dem som tror de er for stive eller klønete, som ser på seg selv som telefonstolper eller elefanter utpå et dansegulv. Som lengter etter å slippe tak i korrektheten og sjenansen, men som ikke våger.

Å gå bakover, med lukkede øyne - uten å kjase, men la seg lede, tillitsfullt, forsiktig favnet av en lyttende dansepartner som ikke er ute etter å bevise noe som helst, men møte deg der du er, i din svakhet eller styrke, sorg eller glede - det er noe av det mest helbredende jeg har fått gjennom dansen.

Tangoen favner livets ytterpunkter: Mørket og lyset, nærheten og avstanden, sensualiteten og respekten. Og det er vel egentlig ikke noe å være redd for? Men dessverre er det fortsatt mange menn som ikke våger seg utpå.

Nå har det seg sånn at jeg har behov for å friske opp mine grunnleggende kunnskaper og tenkte jeg skulle ta et nybegynnerkurs om en ukes tid. Men da trenger jeg altså en dansepartner, for på dette kurset kan man ikke komme alene.

Jeg har en piassavakost stående i kjelleren, og den har jeg faktisk danset med innimellom på stuegulvet, for å ha noe å holde i, liksom. Men jeg ville så mye heller hatt et ekte menneske.Derfor tenkte jeg å utfordre deg, du mann, hvis du leser dette: Vil du bli med meg? Du kan være streit eller skeiv, troende til litt av hvert eller ingenting. Du trenger kun et par sko som sklir lett på parketten, en porsjon mot og et åpent sinn. Jeg skal love å ikke tafse på deg.

Men la meg slippe piassavakosten!

signert:   Kirsten falchEl-sykkelentusiast, enestående guttemamma og akkurat gammel nok til at hun ikke bryr seg så mye om hva andre mener hun burde gjøre eller ikke gjøre. Elsker jobben sin, klimprer på fiolin og harpe innimellom tre- og ordsnekring av ymse slag.